For noen år siden leide jeg et soverom i Bettum Villa. Der hadde Madelén en tøypose til plastposer på kjøkkenet som jeg synes er veldig praktisk og en ganske så fin måte å oppbevare plastposene på. For en stund siden fant jeg ut at jeg skulle lage meg en sånn, men det har ikke blitt noe av før nå. Jeg bestemte meg for at i dag er dagen og satte i gang. Det tok meg ca. en time fra start til jeg var helt ferdig, så det var et enkelt prosjekt.

Edit: Tenker du å lage en lignende pose? Følg heller forklaringen min i innlegget pose-pose tutorial.
Det er en mye bedre forklaring på hvordan det gjøres og gir et bedre resultat.

Jeg fant en dårlig beskrivelse av hvordan de lages på nettet og tenkte jeg skulle ta utgangspunkt i målene jeg fant der. Et stoffstykke, 50 cm bredt og 40 cm høyt. Jeg hadde allerede en kvadratisk stoffrest på 45 x 45 cm, så jeg brukte den.
Du trenger også kraftig strikk, ca. 60 cm, og helst en symaskin.  

Jeg oppbevarer en del stoff i den brune trekassa etter oldefar, så fort jeg tok det ut måtte Øksfrid sjekke ut. Øksfrid er veldig glad i å være i nærheten når jeg holder på med symaskinen og går gjerne frem og tilbake over bordet, meg og prosjektene mine. Hu pleier å ligge i garderobeskapet som står på andre siden av skrivebordet, men i dag fant hu seg en ny seng.

I følge oppskriften jeg fulgte for å lage tøyposen skal man først lage en løpegang for strikken oppe og nede, lag gjerne løpegangen litt romslig, da er det enklere å få strikken gjennom.

Brett stoffet rett mot rett og sy fra topp til bunn, men ikke sy igjen løpegangene, der skal strikken inn.
Etter å ha sydd igjen fra topp til bunn sitter du igjen med en sylinder som på bildet nede til venstre (her har jeg vrengt den så rettsiden er ut, når du skal fortsette er det enkleste å ha vrangen ut). Nå skal strikken tres i. Strikken skal naturligvis være kortere enn løpegangen, så for å få den gjennom løpegangen har jeg tredd i en sytråd med en stoppenål som jeg drar gjennom løpegangen og trekker strikken gjennom med. For å forhindre at strikken blir med hele veien gjennom har jeg satt en stor sikkerhetsnål i enden. Det kan være lurt å bruke en litt for lang strikk om du har nok, da er det enklere å få den gjennom.  

Når Du har dratt strikken gjennom løpegangen kan du feste de to endene sammen med sikkerhetsnålen og sy strikkene sammen. Jeg har brukt en flat strikk, og sydd frem og tilbake over den flere ganger for å være helt sikker på at den sitter. Har du brukt for lang strikk er det viktig at du drar strikken ut og syr et lite stykke inn på strikken så det blir stramt nok. Ta ut sikkerhetsnålen og slipp opp strikken, fortsett så sømmen som går fra topp til bunn over løpegangen og strikken, klipp av om det er mye strikk som stikker utenfor, men pass på å ikke klippe for nære sømmen så den ikke rakner.

Når jeg følger denne oppskriften blir det en synlig søm på innsiden som du ser på bildet over til høyre. Det synes ikke veldig godt, men jeg synes ikke det er noe fint og tror jeg har en løsning på hvordan jeg skal få skjult den. Det skal jeg teste ut senere. Når du har satt i strikken i begge ender mangler det kun en hempe til å henge opp posen med. Jeg vurderte først å lage en hempe av samme stoff som jeg har laget posen av, men bestemte meg for en enklere løsning og tok et bånd jeg hadde liggende. Siden båndet mitt er svart skiftet jeg til svart overtråd, men lot undertråden være hvit siden den vil synes på utsiden av posen. Jeg sydde en gang frem og tilbake over båndet.

Posen har fått plass på kjøkkenet og er nå fylt med plastposer. Dekorativ oppbevaring og lett tilgjengelig.

Jeg har alltid vært glad i å lage ting. Jeg er ikke alltid så flink på det, men det er gøy fordet. Etterhvert som man gjør noe mer og mer blir man jo flinkere. Heldigvis. Til tross har jeg en tendens til å tro jeg er flinkere enn jeg er, og derfor begynne på prosjekter jeg virkelig ikke får til. Jeg har f.eks. sydd et par fullstendig ubrukelige kjoler og bukser. Jeg har ikke lært, for nå har jeg kjøpt stoff til å sy kjole igjen.. MEN, litt har jeg lært. Å strikke er en av tingene jeg har gjort en del og begynner å bli bittelitt trygg på. Etter en del sokker og VOLVO-luer bestemte jeg meg for at det var på tide å avansere til genser. Sjansen for å drite seg ut er jo ganske stor, jeg snakker av erfaring, så jeg måtte finne en modell som er enkel og der feil ikke vil synes så godt. Så kjøpte jeg det dyreste, mest eksklusive garnet jeg kunne finne.

Jeg er godt over halvveis og har bare en arm igjen før jeg skal begynne å sette alt sammen og felle av. Jeg gleder meg sånn til å se det ferdige resultatet og forhåpentligvis har jeg ikke bomma fullstendig på størrelsen så jeg faktisk kan bruke genseren sjøl. Genseren i oppskriften jeg følger har fått nagler i raglanfellinga for å se litt tøffere ut, men jeg er ikke helt sikker på om jeg skal ha det. Fargene er jo ganske feminine, det kan kanskje kræsje litt?
Heldigvis kan nagler bare tas av igjen om det ikke passer!

Jeg er vel ikke den eneste som liker å lage ting?

04. mars kom endelig bebien til Lille My og Kuzco. Kuzco bor ikke her lenger så denne bebien er det jeg har igjen etter han. Ikke at den ligner noe særlig på han. Han er ganske så lik mamman sin, bare med et litt annet mønster. Han har fått et rutemønster på ryggen, ligner litt på et dårlig skilpadde-mønster, noe som understreker teorien min om at både Lille My og Kuzco stemmer fra raseoppdrett.

Han er rett over en uke gammel og er en skikkelig villstyring. Full av fart og er høyt og lavt. Han skal bli boende her som burkamerat til Marsvinet. Han har en flott, kjempeglatt pels, så jeg kommer nok til å ta han med på utstilling når han blir stor nok til det.

<3